Irsk grense etter Brexit? Hvordan Sverige-Norge holder tingene jevne

Kan grensen mellom Sverige og Norge tjene som modell for den irske grensen etter Brexit? Henrik Wenander fra Lunds Universitet forklarer.
I det nord-vestlige hjørnet av Europa blomstrer grenseoverskridende mobilitet og handel mellom Norge og Sverige. Mer enn 25.000 mennesker pendler på å jobbe over grensen, og landene er blant hverandres viktigste handelspartnere. Den ene er et EU-medlem; den andre er ikke.

Effektiviteten og glatt drift av grensen kan derfor virke overraskende. Forklaringen ligger i en kombinasjon av kulturelle forutsetninger og juridiske ordninger mellom de to landene. Spørsmålet oppstår da: Kan disse norsk-svenske grensearrangementene tjene som modell for andre deler av Europa, for eksempel post-Brexit Ireland?

Norge og Sverige har store kulturelle likheter, inkludert hver som er i stand til å forstå det andres språk. Landene ble til og med forenet mellom 1814 og 1905. Selv om denne foreningen ble oppløst, fortsatte landene å samarbeide og ha delte lover. På 1950-tallet gikk de inn i en passforening sammen med de andre nordiske statene Danmark, Finland og Island, som tillot ID-fri reise mellom disse landene.

Norge og Sverige har dermed nære bånd, preget av høy grad av tillit. Dette indikeres av at flere av grenseovergangene i de tynt befolkede områdene langs den 1,630 km lange grensen er uovervåket.

Denne samarbeidstradisjonen danner grunnlaget for Nordisk ministerråds arbeid, der Sverige, Norge, Danmark, Island og Finland samarbeider om en rekke politikker. Innenfor dette rammene har landene blitt enige om hvordan å forenkle saker for personer som beveger seg over landegrensene. Alle nordiske borgere kan fritt leve, studere eller jobbe i et av landene – du må bare registrere deg ved ankomst. Du vil da få et sivilregistreringsnummer, som gir deg tilgang til de mange sosiale tjenestene som er tilgjengelige i disse høyt regulerte velferdsstatene.

Tiltredelsen til EU av noen av landene, inkludert Sverige, har noe begrenset omfanget av formelle nordiske avtaler. Likevel er denne form for samarbeid en arena for å identifisere og løse problemer. Det er viktig at det nordiske samarbeidet ikke bare omfatter nivåer av regjeringer og ministre, men også arbeidsgrupper og ekspertpaneler på lavere nivåer. Dette betyr at norske og svenske tjenestemenn kan etablere kontakter og enkle kommunikasjonsformer for å løse problemer, og dermed etablere et visst nivå av gjensidig tillit.

EU-forbindelsen

Selv om samarbeid innenfor det nordiske rammeverket er viktig, er den avgjørende faktoren for suksess for norsk-svensk grenseoverskridelse uten tvil EØS-traktaten. Denne avtalen mellom EU og Norge (samt Island og Liechtenstein) betyr at Norge er knyttet til EUs fellesmarked.

Norge kan handle mesteparten med sine naboer i EU, uten at det pålegges toll. Det er imidlertid noen unntak, for eksempel landbruksprodukter og mat.

Norge har også vedtatt EU-lovgivningen om samordning av folketrygden, slik at de som flytter eller pendler mellom den og EU, kvalifiserer for fordeler i tilfelle arbeidsledighet eller sykdom. Til tross for ikke å være et EU-land, har Norge til og med blitt med i Schengen-avtalen om å avskaffe grensekontroller. På den måten har fri bevegelighet mellom Norge og Sverige som eksisterte siden 1950-tallet blitt beholdt og styrket av europeisk samarbeid.

Selvfølgelig er det sporadiske problemer for grenseoverskridende mobilitet mellom landene. For eksempel kan folk som flytter mellom Norge og Sverige, ikke alltid vite hvilket land som skal vende seg til når det gjelder beskatning eller trygd.

Mennesker og bedrifter som beveger seg over grensen, kan også av og til oppleve ulemper. Eksempler er forsinkede beslutninger om arbeidsledighetstjenestene til tidligere grenseoverskridende pendlere. Det nordiske samarbeidet på ulike nivåer gir imidlertid et forum for å diskutere og løse problemer knyttet til administrativ praksis eller nasjonal lovgivning.

For å hjelpe borgere og bedrifter har norske og svenske myndigheter opprettet en grenseoverskridende tjeneste som gir informasjon og råd om hva man skal vurdere når man jobber eller driver forretninger i det andre landet. På denne måten kan mange problemer løses ved uformelt og pragmatisk lavnivå samarbeid mellom svenske og norske myndigheter.

Suksessen til norsk-svensk grenseoverskridende mobilitet kan dermed forklares av en kombinasjon av kulturelle egenskaper, inkludert en høy grad av gjensidig tillit – og rettslige ordninger. Betydningen av EØS-traktaten kan ikke overses. Uten et overordnet arrangement av denne typen ville grenseoverskridende bevegelse trolig være mye vanskeligere. Som et supplement spiller det nordiske samarbeidet en viktig rolle, da det gir mekanismer for å diskutere og løse problemer på en pragmatisk måte.

Enden av en epoke? Norge er ikke lenger det lovede landet for unge svenske

Tradisjonen om at unge svenske flokker til Norge for å finne arbeid ser ut til å bli slutt, med en estimert nedgang på 60 prosent de siste årene, noe som tyder på at bremsningen av oljebommen har stanset massebevegelse vest fra Sverige på jobb etter jobb.
Når norsk økonomi var på topp, var det vanlig for unge svenske å reise over grensen for å jobbe i områder som tjenesteyting og detaljhandel, tiltrukket av høyere lønn på tilbud sammenlignet med hjem og gunstig valutakurs.

Men i disse dager er det mindre svensk som blir talt på Oslo-gatene. Forskjellen i lønn mellom de to landene er ikke lenger så stor, og det er kombinert med at det er lettere å finne jobb i Sverige, antatt å være forklaringen på skiftet.

“Det var en gang rundt 2014-15 at vi virkelig begynte å legge merke til det. Vi har hatt en nedgang på rundt 55-60 prosent når det gjelder svenske arbeidstakere i forhold til hvordan det var i løpet av sin høytidstid,” Angelika Wichmann fra bemanningsfirmaet Kelly Services i Oslo fortalte kringkasteren SVT.

“Før det var busloads av unge svenske som kommer til å se etter jobber. Nå har vi vanskelig å finne ansatte,” sa Jon Paulsen, rekrutteringshode på agenturet Manpower, som også rapporterte en nedgang på 60 prosent.

Som en konsekvens ser de norske arbeidsgiverne seg lenger østover. Russland, Litauen, Polen og Ungarn blir populære nasjoner for å rekruttere ansatte i et forsøk på å forsøke å fylle gapet som er igjen av de nåværende svenskene.

Og det er enda forslag om at en reversering av den svensk-norske utvekslingen kan være på kortene, ettersom svensk arbeidsledighet fortsetter å avta og unge nordmenn ser etter arbeid.

I fjor begynte finanseksperter å rådgive nordmenn til å søke etter arbeid i Sverige, særlig innen byggesektoren, undervisning og datateknikk.

“Nordmenn bør søke lykke i Sverige. Det er absolutt verdt turen,” opplyser Terje Strøm, sjeføkonom ved Nyanalysen i Norge i august.