Norge åpner verdens vakreste, offentlige toalett på 2,5 millioner

Norge har åpnet det som kan være den mest idylliske offentlige bekvemmeligheten i verden.

Ureddplassen ligger på spissen av en fjord på det skandinaviske landets vestkyst, og er et “bølgeformet toalett” med en visningsterrasse som konfronterer det brede, åpne Norskehavet. De snødekte fjellene på Lofoten-veggen rammer rammen.

“Ureddplassen er et sted for en kort pause, god hvile og piknik, eller for lange netter med midnattssol eller nordlys”, forklarte Nasjonal turistveger, turiststyret for den norske naturskjønne ruten Helgelandskysten, hvor toalettet kan bli funnet.

Toalettet er på en av Norges utpekte naturskjønne ruter. .

Toalettet på vei Fv17, nær Gildeskal og en del av Helgelandskysten naturskjønne rute, gjennomgikk en renovering på 14 millioner NOK i fjor, inkludert installasjon av en ny frostglass og betongbadbygning designet av Oslo-baserte arkitekter Marit Justine Haugen og Dan Zohar.

Utenfor toalettet, blokker benker av norsk rose marmor – den samme steinen som brukes til New Yorks FN-bygning – gir plass til usannsynlige kømedlemmer. Trinn mot kysten har også blitt konstruert.

“Utsikten fra trinnene er unik, og det er rikelig med sitteplasser godt beskyttet mot trafikkstøy,” sa Steinar Skaar, ruteansvarlig for Helgelandskysten naturskjønne rute.

Stoppet er mer enn bare et toalett. Ureddpassen er også et minnesmerke som hylser de 42 mennene som døde i februar 1943 da deres ubåt fra den norske havn, HNoMS Uredd, som betyr Fearless, slo en min som ble lagt av det tyske skipet Cobra og sank.

Minnet som ble avslørt av kong Olav V i 1987 i nærheten, har fått en ny marmorbase.

Helgelandskysten er den lengste av de 18 klassifiserte naturskjønne ruter i Norge, strekker seg fra Holm i sør, krysser inn i polarsirkelen og går nordover mot Bodø. Fullføring av ruten krever seks fergeoverganger.

“Veien følger kysten, men dens karakter forandrer seg fra den lange turen i nord til fjordene og fjellene til landskapet blir mer forsiktig med skjærgården og øyene ute på sjøen, sier Nasjonal turistvei.

Irsk grense etter Brexit? Hvordan Sverige-Norge holder tingene jevne

Kan grensen mellom Sverige og Norge tjene som modell for den irske grensen etter Brexit? Henrik Wenander fra Lunds Universitet forklarer.
I det nord-vestlige hjørnet av Europa blomstrer grenseoverskridende mobilitet og handel mellom Norge og Sverige. Mer enn 25.000 mennesker pendler på å jobbe over grensen, og landene er blant hverandres viktigste handelspartnere. Den ene er et EU-medlem; den andre er ikke.

Effektiviteten og glatt drift av grensen kan derfor virke overraskende. Forklaringen ligger i en kombinasjon av kulturelle forutsetninger og juridiske ordninger mellom de to landene. Spørsmålet oppstår da: Kan disse norsk-svenske grensearrangementene tjene som modell for andre deler av Europa, for eksempel post-Brexit Ireland?

Norge og Sverige har store kulturelle likheter, inkludert hver som er i stand til å forstå det andres språk. Landene ble til og med forenet mellom 1814 og 1905. Selv om denne foreningen ble oppløst, fortsatte landene å samarbeide og ha delte lover. På 1950-tallet gikk de inn i en passforening sammen med de andre nordiske statene Danmark, Finland og Island, som tillot ID-fri reise mellom disse landene.

Norge og Sverige har dermed nære bånd, preget av høy grad av tillit. Dette indikeres av at flere av grenseovergangene i de tynt befolkede områdene langs den 1,630 km lange grensen er uovervåket.

Denne samarbeidstradisjonen danner grunnlaget for Nordisk ministerråds arbeid, der Sverige, Norge, Danmark, Island og Finland samarbeider om en rekke politikker. Innenfor dette rammene har landene blitt enige om hvordan å forenkle saker for personer som beveger seg over landegrensene. Alle nordiske borgere kan fritt leve, studere eller jobbe i et av landene – du må bare registrere deg ved ankomst. Du vil da få et sivilregistreringsnummer, som gir deg tilgang til de mange sosiale tjenestene som er tilgjengelige i disse høyt regulerte velferdsstatene.

Tiltredelsen til EU av noen av landene, inkludert Sverige, har noe begrenset omfanget av formelle nordiske avtaler. Likevel er denne form for samarbeid en arena for å identifisere og løse problemer. Det er viktig at det nordiske samarbeidet ikke bare omfatter nivåer av regjeringer og ministre, men også arbeidsgrupper og ekspertpaneler på lavere nivåer. Dette betyr at norske og svenske tjenestemenn kan etablere kontakter og enkle kommunikasjonsformer for å løse problemer, og dermed etablere et visst nivå av gjensidig tillit.

EU-forbindelsen

Selv om samarbeid innenfor det nordiske rammeverket er viktig, er den avgjørende faktoren for suksess for norsk-svensk grenseoverskridelse uten tvil EØS-traktaten. Denne avtalen mellom EU og Norge (samt Island og Liechtenstein) betyr at Norge er knyttet til EUs fellesmarked.

Norge kan handle mesteparten med sine naboer i EU, uten at det pålegges toll. Det er imidlertid noen unntak, for eksempel landbruksprodukter og mat.

Norge har også vedtatt EU-lovgivningen om samordning av folketrygden, slik at de som flytter eller pendler mellom den og EU, kvalifiserer for fordeler i tilfelle arbeidsledighet eller sykdom. Til tross for ikke å være et EU-land, har Norge til og med blitt med i Schengen-avtalen om å avskaffe grensekontroller. På den måten har fri bevegelighet mellom Norge og Sverige som eksisterte siden 1950-tallet blitt beholdt og styrket av europeisk samarbeid.

Selvfølgelig er det sporadiske problemer for grenseoverskridende mobilitet mellom landene. For eksempel kan folk som flytter mellom Norge og Sverige, ikke alltid vite hvilket land som skal vende seg til når det gjelder beskatning eller trygd.

Mennesker og bedrifter som beveger seg over grensen, kan også av og til oppleve ulemper. Eksempler er forsinkede beslutninger om arbeidsledighetstjenestene til tidligere grenseoverskridende pendlere. Det nordiske samarbeidet på ulike nivåer gir imidlertid et forum for å diskutere og løse problemer knyttet til administrativ praksis eller nasjonal lovgivning.

For å hjelpe borgere og bedrifter har norske og svenske myndigheter opprettet en grenseoverskridende tjeneste som gir informasjon og råd om hva man skal vurdere når man jobber eller driver forretninger i det andre landet. På denne måten kan mange problemer løses ved uformelt og pragmatisk lavnivå samarbeid mellom svenske og norske myndigheter.

Suksessen til norsk-svensk grenseoverskridende mobilitet kan dermed forklares av en kombinasjon av kulturelle egenskaper, inkludert en høy grad av gjensidig tillit – og rettslige ordninger. Betydningen av EØS-traktaten kan ikke overses. Uten et overordnet arrangement av denne typen ville grenseoverskridende bevegelse trolig være mye vanskeligere. Som et supplement spiller det nordiske samarbeidet en viktig rolle, da det gir mekanismer for å diskutere og løse problemer på en pragmatisk måte.

Hvordan norske tannleger bruker hypnose for å fikse tennene dine

Hypnose har lenge vært et kitschy trick utført ved middelmådige magiske show, men nå er det blitt en vanlig metode som praktiseres av tusenvis av norske terapeuter, tannleger og til og med kirurger.
Quelling angst, tannlegeskrekk oslo, reduserer fedme, behandler migrene, lindrer smerte etter tannbehandling – dette er alle forhold som norske leger behandler med hypnose.

Det er nå tusenvis av leger, psykologer og tannleger over hele landet som bruker teknikken, som medlemmer av Norsk samfunn for tannhypnose (NGZH), som møter i Berlin i denne uken for en konferanse, samt Norsk Hypnosemøte (NGSH), som også møter denne uken i Mainz.

Legene kan plassere sine pasienter i hypnotisk tilstand ved å bruke bestemte repeterende verbale og visuelle tegn, og slapp dem av til en endret tilstand der de er mer åpne for forslag. Dette betyr at pasienter kan lære å bedre takle smerte, eller tåle i uønskede vaner.

“Hypnose er ikke hva folk flest tror det er,” sa Götz Renartz, president for DGSH.

I løpet av det siste tiåret har hypnose fått anerkjennelse i det vitenskapelige samfunnet, ettersom studier har vist at det kan bidra til å behandle visse forhold, som for eksempel å hjelpe pasienter til å slutte å røyke, samt å takle visse søvn- og seksuelle forstyrrelser. Likevel anbefales det ikke for personer med visse akutte psykoser eller alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Tannleger kan for eksempel hypnotisere sine pasienter før og etter en prosedyre, som å fjerne visdomstennene, for å hjelpe dem med å håndtere smerten.

“Flere mennesker er hypnotisert enn du kanskje skjønner,” sa Bernhard Trenkle, medlem av International Society of Hypnosis (ISH).

Men eksperter understreker at folk ikke mister kontroll over deres atferd mens de er under hypnose og ikke kan gjøres for å gjøre noe mot deres vilje, selv om magiske show kan vises ellers.

“Du må finne din indre healer,” sa Renartz.

De to konferansene i Mainz og Berlin vil behandle slike hendelser som workshops om diagnostisk hypnose for nybegynnere; hvordan skolesykologi, musikkterapi og hypnose samhandler; og til og med en demonstrasjon av hypnose – men for dental formål.

Enden av en epoke? Norge er ikke lenger det lovede landet for unge svenske

Tradisjonen om at unge svenske flokker til Norge for å finne arbeid ser ut til å bli slutt, med en estimert nedgang på 60 prosent de siste årene, noe som tyder på at bremsningen av oljebommen har stanset massebevegelse vest fra Sverige på jobb etter jobb.
Når norsk økonomi var på topp, var det vanlig for unge svenske å reise over grensen for å jobbe i områder som tjenesteyting og detaljhandel, tiltrukket av høyere lønn på tilbud sammenlignet med hjem og gunstig valutakurs.

Men i disse dager er det mindre svensk som blir talt på Oslo-gatene. Forskjellen i lønn mellom de to landene er ikke lenger så stor, og det er kombinert med at det er lettere å finne jobb i Sverige, antatt å være forklaringen på skiftet.

“Det var en gang rundt 2014-15 at vi virkelig begynte å legge merke til det. Vi har hatt en nedgang på rundt 55-60 prosent når det gjelder svenske arbeidstakere i forhold til hvordan det var i løpet av sin høytidstid,” Angelika Wichmann fra bemanningsfirmaet Kelly Services i Oslo fortalte kringkasteren SVT.

“Før det var busloads av unge svenske som kommer til å se etter jobber. Nå har vi vanskelig å finne ansatte,” sa Jon Paulsen, rekrutteringshode på agenturet Manpower, som også rapporterte en nedgang på 60 prosent.

Som en konsekvens ser de norske arbeidsgiverne seg lenger østover. Russland, Litauen, Polen og Ungarn blir populære nasjoner for å rekruttere ansatte i et forsøk på å forsøke å fylle gapet som er igjen av de nåværende svenskene.

Og det er enda forslag om at en reversering av den svensk-norske utvekslingen kan være på kortene, ettersom svensk arbeidsledighet fortsetter å avta og unge nordmenn ser etter arbeid.

I fjor begynte finanseksperter å rådgive nordmenn til å søke etter arbeid i Sverige, særlig innen byggesektoren, undervisning og datateknikk.

“Nordmenn bør søke lykke i Sverige. Det er absolutt verdt turen,” opplyser Terje Strøm, sjeføkonom ved Nyanalysen i Norge i august.

Arbeidet kommer andre i Norge i løpet av OL

Nordmenn – født med ski på føttene, som man sier går – gå vild hvert fjerde år for den sportslige rendezvousen som de utmerker seg.
Folk over hele landet følger spillene tett, selv på arbeidsplassen.

“Hvis telefonen ringer under siste sprint, ringer jeg tilbake noen få minutter senere,” smiler Espen Thoresen, en nettbasert fellesskapsjef. I Norge kommer arbeidet noen ganger til andre i løpet av vinter-OL – ofte med velsignelser fra sjefene.

På Kahoot, en ung Oslo oppstart som lager pedagogiske apps, viser en stor flatskjerm-TV på veggen til fellesområdet vikingenees nyeste utførelser tusenvis av miles i Pyeongchang.

På denne dagen er to ansatte – både norske, men ansatte her nesten like internasjonale som de olympiske lekene – slippe seg inn i to lenestoler for å følge mennets nordiske kombinasjon der idrettsutøvere konkurrerer om langrenn og skihopping.

På grunn av tidsforskjellen er “OL-spillene om morgenen her, så du kan gi deg selv noen små pauser,” sier Thoresen, som ignorerer sin arbeidstelefon når hendelsene blir spennende.

“Og det er ferdig klokken 14.00. Da er det full damp fremover for resten av dagen, så vi får fortsatt mye arbeid i tillegg til å se på OL,” forklarer han.

Han er langt fra alene.

Nesten en fjerdedel av nordmenn sa før spillene startet at de planla å se på OL på arbeidstid, ifølge en undersøkelse utført av Norstat for kabel-tv-operatøren Get TDC.

Blant menn, sa 12 prosent at de selv ville tøffe sin sjef hvis han eller hun forbød ansatte fra å se på arbeidstid.

Det har ikke vært nødvendig på Kahoot.

“Det er tradisjon i Norge å samle barn i klassetid for å se noen av de mest spennende hendelsene,” sier medgrunnlegger Asmund Furuseth.

“Så når du begynner å jobbe, føles det normalt å få lov til å se på OL, selv om du er på jobb. Nordmenn er gode til å prioritere arbeidsdagen.”

I løpet av vinter-OL faller Norge inn i “en slags nødstilfelle”, ifølge Vegard Einan, visepresident for Parat-fagforeningen.

“For å se på slutten av et relé eller en skiskurs, eller å hoppe eller gå nedoverbakke uten å svare på telefonen, er det generelt akseptert,” forklarer han.

Og han insisterer, det har ingen negativ innvirkning på nordmenns arbeid: “Det gjør folk lykkelige og vi vet at lykke på arbeidsplassen øker produktiviteten.”

Arbeidsgivere er så lidenskapelige om spillene som deres ansatte.

– Min erfaring er at selskapene finner gode løsninger og klarer å kombinere ønske om å se de viktigste sportsbegivenheter og produktivitet, sier Nina Melsom fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO.

I 2014 gjorde Oslos borgmester Fabian Stang overskrifter da han foreslo at byens 55 000 kommunale ansatte burde avstå fra å se på Sotsjitts vinterspill i arbeidstiden. Et skryt følte seg, og han måtte myke sin holdning.

Tjue år tidligere var Norge så absorbert av OL som det var vært i Lillehammer at en røver benyttet seg av muligheten til å kvitte seg med en nasjonal skatt: Edvard Munchs maleri “The Scream” ble nabbed fra et Oslo museum bare noen timer før åpningen seremoni.

“Selvfølgelig kan OL-spillene bety en dårligere effektivitet (på jobb) på kort sikt, sier statsminister Erna Solberg, som har blitt sett opp i konkurranser på tavle og mobiltelefon.

“Men hvis Norge gjør det bra, er folk lykkelige og denne lykken bidrar til å øke effektiviteten,” fortalte hun TV Norge i forrige uke.

Og la det bli sagt, Norge er ikke bare bra, det gjør det bra.

Landet på mindre enn 5,3 millioner innbyggere dominerer nå medaljestillingene i Pyeongchang – det mest produktive spillet noensinne.

Selv å kombinere Sovjetunionen og Russlands medaljer, og de i Øst- og Vest-Tyskland, er Norge blant de tre største landene i OL-historien. Det er også hjemmet til de tre atletene som har vunnet mest medaljer: Marit Bjørgen (14), Ole Einar Bjørndalen (13) og Bjørn Dæhlie (12).

Så vil det være vanskelig å gå tilbake til jobb mandag morgen når spillene er over, og euforien har gått ned? “Det vil føles litt tomt,” innrømmer Alexander Remen, en annen sportsvifte på Kahoot.

“Men så kan vi fortsatt glede oss over at vi har vunnet så mange medaljer.”

Norsk emigrasjon “høyere enn i løpet av overgangen til USA”

Innvandringen til Norge faller mens utvandring ut av landet er høyere nå enn i løpet av 1800-tallet med stor migrasjon til USA.
Det laveste antall fødsler siden 2003 ble også registrert i 2017, noe som gir, i kombinasjon med lav innvandring og høy emigrasjon, den laveste befolkningsveksten i landet siden 2005, ifølge en rapport publisert av SSB.

“Netto innvandring til Norge har mer enn halvert om fem år, og utvandring er høy,” sier analytiker Marianne Tønnessen til NRK.

Tallene som ble publisert av byrået på fredag ​​viser at de siste 30 årene bare to andre år – 2002 og 2003 – hadde færre fødsler enn i 2017.

Norges befolkning økte med 37 000 i 2017.

“Utvandring er nå høyere enn i de store bølger av migrasjon [fra Norge] til Amerika ved slutten av 1800-tallet. Utvandringsstallene er høye. Vi er fortsatt innvandringsland, men i innvandringsskyggen har emigrasjonen økt mye , Sa Tønnessen.

Polske borgere er fortsatt den største gruppen innvandrere som bor i Norge etter nasjonalitet, men det er også endringer i tallene i denne gruppen, med den minste nettovergangen til Norge fra Polen siden 2004 da landet ble med i EU.

“Det er en stor nedgang i nettomigrasjonen fra typiske” arbeidstakerland “. Årsaken kan være at situasjonen i Norge ikke er så attraktiv som den har vært i andre perioder, så vel som situasjoner i hjemlandene forbedrer, sier Tønnessen til NRK .

“Norge har fortsatt en økende befolkning, som ikke alle europeiske land har,” la hun til.